Rock mot rus

På lørdag hadde vi et skikkelig spennede seminar med en utrolig god mann som heter Hans Inge Fagervik. Noen har kanskje hørt om han før? Han snakket om så mange ulike venskelige temaer at man skulle tro det gikk rundt i de små hodene våre, men neida. De fleste klarte å holde tråden ganske bra!

Jeg gjorde meg opp noen egne tanker som jeg tenkte å dele med deg i flere deler.

 

Første tema er alkohol

For han sa blandt annet dette:

– “Folk med dårlig selvtillitt drikker mer enn folk med god selvtillitt. De drikker for å føle seg bedre.” Det tror jeg veldig på faktisk. Selvom det er veldig vondt å høre og jeg skulle ikke ønske det var sånn… Alkoholen gjør faktisk noe med deg. Du får en utavdegsjælopplevelse, som for noen kan være bra, men det er jo ikke bra i lengden. Det er jo ikke den personen du er. Det må være vondt å gå å lengte etter den personen du er på fylla hele uka gjennom. Du glemmer den du egentlig er og det er jo den personen som trenger å bli sett.

 

En av grunnene til at noen blir alkoholikere er akkurat dette. De liker bedre den personen de er med promille. De drikker mer for å være en helt annen person, være mer selvsikker og det ene fører til det andre. Men du ser ikke at alkoholen ødelegger deg, det er de rundt som ser det. Du kan oppdage det du og, hvis du er heldig. Mange er det og kommer seg på beina igjen. De er tøffe!

 

 

Hans Inge fortalte oss om et forsøk som var gjort; Det ble arrangert en fest hvor det var arrangert fest. Gjestene fikk servert Claustaler med øletikette og ble brisene og motsatt. Dette var et bevis på at vi faktisk kan bli fulle på psyken. Jeg tenker her at det ikke bare kan være psykisk, men i mange tilfeller JA! Alle har jo vært med på fjortizzfylla! Latterlig at voksne mennesker faktisk også reagerer sånn!!

 

Alikevel så har alkohol en alkoholprosent som man tar opp i blodet og kroppen reagerer jo på det. Hjernen mister sine vanlige sperrer og det er her selvtillitten titter frem.

 

Hvorfor drikker folk så mye alkohol? Det er ikke bare selvtillitten som gjør at folk drikker. Jeg tror det kan være uttallige grunner:

– Vaner hjemmefra; Hvis foreldrene drikker mye

– Venner som drikker mye

– Vanskeligheter hjemme eller i miljøet

– Depresjoner

– Dårlig vane rett og slett

– Andre forslag?

Alkohol er en enkel måte og løse problemer på. Men den er rimelig midlertidig… En eller annen gang kommer problemene tilbake til deg og det skjer som regel så fort alkoholen er ute av kroppen. Og dermed er du pån igjen.

 

Fylla har skylda? Det sa Hans Inge er den feigeste unskyldningen han hører. Det er jeg helt enig i. For jeg tenker: Hvis du faktisk drikker så mye at du kan skylde på fylla… Hvem har da  skylda? Det er jo du som har drukket så mye, og bare du som har helt alt den giften i deg!

 

Han fortalte oss historer hvor ting ordna seg for folk og jeg tror virkelig det kan ordne seg for alle, det handler bare om å innse problemet og gjøre noe med det. Men hvis du ikke innser ditt eget problem, kan ingen gjøre noe som helst. Hvis du er i en situasjon hvor noe av dette er aktuelt, så ta tak i livet ditt før det er for sent! Jeg viser til innlegget igår; du er verdifull!

 

Jeg vet ikke om dette hadde noen sammenheng eller om det hadde noen mening for deg, men det var digg å få det ut hvertfall! Og jeg må vel understreke at jeg er ikke imot alkohol, jeg bare ønsker å hjelpe de som sliter med det lille ekstra.

 

 

Hans Inge Fagervik

 

-Fred ut

Motgang?

Ja, jeg vet, det er midt på natta, men jeg MÅ bare dele dette her!

Jeg satt nettopp og snakka med en venninne og hun sier: “Jeg gir opp verden!!!”.

 

Men mitt svar er:

Nei det gjør du ikke, du fortsetter å jobbe for den slik at du kan se hvordan den ender(for deg altså)! For selvom det er mye elendigheter og det ser mørkt ut akkurat nå, vet du aldri når det snur. Er du ikke nysgjerrig da? Vil du ikke vite hva som skjer? En eller annen gang kommer det faktisk til å snu! Og sommeren kommer jo snart.

Jeg vet det er mange som sliter med lite eller mye om dagen og til deg; ikke gi opp. Jeg lover deg at på ett eller annet tidspunk så kommer ting til å snu. JA, for deg også! Og pass deg, for da kan du få sola midt i trynet… Vent og se:)


For snart 2 år siden ville jeg gi opp verden. Nå må jeg vite hvordan det hele ender!

 

– Fred ut

Tragikomisk?

Okei, nå har jeg myyye på lager til deg! Og jeg starter med dagen igår som var en ulykkesdag BIGTIME!

Jeg skal liksom være conecta til en psykolog her, for å bare ha en instans å gå til hvis det skjer noe. Skulle liksom starta der 6 september, han var syk da, fikk ny time 22 oktober.. Altså igår. Starter med at jeg skulle låne bilen til en på skolen. Jeg ble da ikke informert om at jeg måtte bruke sånn låseoppknapp, jeg brukte nøkkel og alarmen går på bilen. Jeg står utenfor skolen i 15 min før han kommer å hjelper meg, lærere kommer og lurer på hva som skjer..

Enedlig kommer jeg meg avgårde 20 min før timen begynner kl. 10.00 og jeg aner ikke hvor jeg skal. Med min stedsans og et kart jeg ikke skjønner en dritt av kjører jeg avgårde. Etter et par runder med; “hei, her har jeg kjørt før idag” kommer jeg til Rogaland Universitetssykehus” og skal parkere….. Jeg kommer litt skevt ut og tror du ikke jeg står en halv meter fra en kliss ny mercedes og får ikke bilen i revers. Kl. er 10.30. Jeg tenker: “faen, uansett hva jeg gjør nå, kommer jeg til å krasje i den bilen der”. Jeg ringer opp og snakker med sekretæren, kanskje hun kan komme å hjelpe meg, hun må jo ha hatt lappen lenger enn meg?! Neida, hun bare avbryter med; “men du kan ikke stå der!” – takk skal du ha.. men så! AHAA denne bilen har faktisk BREKK det er en ny oppfinnelse for meg (etter å kjøre mammas skrøpelige bil). Det ordner seg, jeg kommer inn til psykologen….

…. SOM BURDE VÆRT PENSJONERT! Det lukter gamlehjem der inne og jeg går derfra mer forvirret enn jeg var da jeg kom. Han kan bare bekrefte at jeg ikke kommer inn i USA på medisinene mine, henvise meg til en lege de har på gamlehjemmet der og fortelle meg at det er noe lang ventetid, så jeg må fortsette å gå på morderpillene. Ellers var det ikke mer han kunne hjelpe meg med.


Han smilte ikke så mye!

Neste stopp var Nordea. På veien kjører jeg forbi veitrafikkstasjonen (som jeg skulle til etterpå) og tenker: “oi, trodde den var langt i gokk jeg. Jess, da slapp jeg å gjette meg til mer verdenskart og retninger”. Nordea gikk fint og jeg kommer meg til trafikkstasjonen hvor jeg får beskjed om å dra til førerkortavd. i Sola/Forus (der jeg trodde det var). Med to nye kart i hånda er jeg på vei mot Sola. Nei, vent. feil vei.. Her har jeg kjørt feil et par ganger før idag.. Og jeg kjører andre veien. Men dette er jo.. Jo, dette skiltet står på kartet et sted, det må være riktig vei. Så kommer jeg til en avkjøring som dama på trafikkstasjonen snakka om. Og ender opp i et fabrikkområde. Her er jeg så lost! Ringer 1881. Etter sånn 15 min med dem finner jeg frem selv.. (de ville ha meg andre veien).

Trafikkstasjonen; venter en time. Ordner alt på 5 min (må ha nytt førerkort pga. mellomnavnet). Og nå er det bare å finne veien hjem til skolen så er det middag. Det kan jo ikke bli noe problem………………..

Tror du?! “Motorveien mot Kristiansand, nei, det må være feil vei” Tar den andre, ender opp på samme avkjøring som til biltilsynet. Ender igjen opp på biltilsynet. Ut igjen på motorveien, andre veien. Ender opp på en Shellstasjon i Sandnes og her tenker jeg noe så fornuftig som dette: “Okei, nå fyller jeg tanken, spør om veien hjem. Det kan ikke være så vanskelig å finne frem?”

 

NÅ KOMMER KANSKJE DET VÆRSTE MED HELE DAGEN!

Dum som jeg er finner jeg ikke ut hvordan pumpa virker (den var gammeldags, okei??). Går inn og spør. Går ut igjen, slenger nøklene i bilen og fyller på 100kr. når jeg da skal inn i bilen og hente lommeboka mi…

tar jeg i dørhåndtaket OG BILEN LÅSER SEG!!!!!!!! Knappelåsegreia hang seg opp! BAH! Kunne dagen blitt værre?! Okei, hva gjør jeg nå?

Jeg gikk inn.. Og samtalen var så tragikomisk som dette her:

“Hei. Atte bilen min låste seg og der ligger lommeboka, mobilen min og bilnøklene, kan jeg låne telefonen?”

“Vi låner egentlig ikke ut telefonen vi”

“Men hvordan skal jeg få betalt for bensinen da?”

“Ja, da må du kanskje få låne den da”

 

Er det mulig? Men vi er ikke ferdig… Hvem skal jeg ringe da? Jeg kan jo ingen telefonnr. Hva er nr til skolen? Så jeg slo nr. til mamma… (haha..) Det var det eneste nr. jeg kom på. Jeg spurte de på stasjonen: hva skal jeg gjøre? De hadde ikke noe svar. Så jeg måtte jo finne ut alt på egenhånd.

Akkurat idet jeg skal trykke på ring, så skrur telefonen seg av. Jeg klarer ikke annet enn å strekke ut hånda og si “oi”.

Etter mye om og men, fikk jeg låne en mobil og ringte 1881, nr. til skolen, fikk nr. til eier av bilen, de hadde seff gym, ingen svar, så kommer sjefen… “du må nesten finne ut av noe snart, for du kan ikke stå der mer, du blokkere kundene mine” HVILKE KUNDER?! De TO kundene som var innom i løpet av de to timene jeg var der?!

Tilslutt måtte jeg bare krype til korset og ringe NAF. Hvis jeg ikke ville være stuck på en bensinstasjon for resten av mitt liv uten mobiltelefon. De gav meg først et håp: “Ja, bilen har Sparebank1 forsikring, så hvis de kan ordne det, vil det koste deg ca. 200 kr og få fiksa” – SWEET!

De setter meg over.. “Nei, forsikringen vår gikk ut i februar, vi kan fortsatt komme men det vil koste deg ca. 2500kr.” “Ehm, ellers takk, da går jeg heller hjem”

NAF måtte komme. Jeg måtte vente en time på dem også. Og han mannen var så snill! Han hadde faktisk vært fattig student selv en gang også, så han ville bare ha 500kr. (egentlig skulle han ha 1200) også skulle han si at det var han som hadde gjort en feil. MEN! Jeg måtte ringe NAF og si hvilken forsikring det stod på. Og dermed kunne han ikke garantere at det ikke kom noen regning i posten. Ja, det var alle sparepengene til USA det.

 

Veien hjem fikk jeg en enkel forklaring på og jeg klarte det på nesten første forsøk. Jeg parkerte bilen og løp opp til Maggie og da måtte jeg bare gråte litt før jeg fortalte bileieren at NAF hadde laget to bittesmå RIPER i bildøra hans..

Jadda.. Høres ikke dette ut som en strålende dag, så vet ikke jeg?!

Og for å gjøre det hele enda værre så hadde jeg ikke fått spist mellom slaga, og 2 knekkebrød kl. 09.00 holder på en måte ikke lenger enn til kanskje 10.00.. Jeg var hjemme 16.30. Jeg skal love deg at jeg hvertfall ikke var sulten mer. Det hadde gått over. Men jeg fikk pizza da, det hjalp LITT på dagen.

 

Hvordan går det ann å ha SÅ mye uflaks på en dag????

Men, jeg vil ikke skrive FML heller, fordi da jeg kom tilbake til skolen gikk ting gradvis bedre. Det var nemlig åpen scene og masse gode innslag. Veldig hyggelig:) Også har jeg så utrolig gode venner her på skolen som er så søte og verdens beste farmor! Weee 😀 Jeg er utrolig heldig enkli.. Men frem til jeg landa på skolen var livet en smule kjipt.. EN SMULE! Hva er enkli karma??????????

 


Fra en annen gang jeg hadde litt uflaks. Tenkte bare å pimpe opp innlegget litt;)

-Fred ut!

Instant death?!

Først vil jeg si at det tar aldri så lang tid å lese et langt innlegg som man tror. Man bare tenker, åh, dette innlegget var langt, det gidder jeg ikke lese. Så blar man videre…

Jeg vet jo påenmåte hvorfor jeg er så tynn. Det er pågunnav en medisin som jeg nylig har trappet opp på som heter Topimax. Og selvom du kanskje har svært lite interesse av medisiner tror jeg du vil finne dette en smule ironisk!! Og du kan godt lese sammendraget nederst først og se om du vil lese resten etterpå?

Jeg sitter og googler medisinene mine (eller denne ene da). Den dyreste, sterkeste og mest effektive aka. “hovedmedisinen” min. Den som skal holde meg stabil og som jeg liksom skal gå på resten av livet.. særlig! Det er en stemningsstabiliserende medisin.

Men nå skal du høre hva som står om den:

“Topimax also causes those who wishes to lose weight, to lose all appetite in food.” WHAT?! Slankepille!! Det trenger da virkelig ikke jeg?? Og jeg som er så glad i mat!! Jeg elsker mat!!!! Men greit nok, hvis det funker på alle andre områder så er det jo ok, jeg kan leve med den. men så…

Svelget vil føles mindre, og det vil bli vanskeligere å drikke vann. “Which is a must because this drug has the potential to hurt your kidneys and liver.” – alle medisiner kan skade lunger og lever, men at svelget føles mindre pga det? Nok en gang.. WHAT?! Og når du da går ned så mye i vekt så er det jo ganske stor sjangs for å skade de organene da? Dårlig kombinasjon spør du meg. Allerede her burde jo dette legemidelet være ulovlig…

Så står det videre: Du må spise, til tross for vondten i svelget (selvføgelig må du spise… er det mulig?!) Heldigvis da, ifølge denne siden er jeg “doing really good” fordi jeg klarer å holde en normal matvane. Så kommer en syyykt lættis setning: “Most people will slowly start to not eat this, and then skip that, and then skip breakfast totally.” Veldig typisk de fleste mennesker spør du meg.

 

Men nå kommer det som er interessant!

Denne medisinen er egentlig en epilepsimedisin og den har tydeligvis noen sideeffekter. Det er depresjon og suicide. Unnskyld meg, men jeg trodde jeg gikk på denne for å stabilisere depresjonene?? Også kan man BLI deprimert av den? Nå skjønner jeg hvertfall ikke noe. Og det er derfor den er ULOVLIG I USA! Fordi folk tar selvmord av å gå på den! Og etter å ha googla litt rundt nå, så ser jeg det er maaaange som har slitt med suicidale og depressive tanker etter å ha gått på den… Er hun psykiateren jeg gikk til helt tett i nøtta eller?? Hallo! Den har forårsaket selvmordsforsøk også setter hun MEG på DEN!!! Og JEG KOMMER IKKE INN I USA MED DENNE MEDISINEN!!!!! Vi skal til USA med klassen, jeg skal være med… Godt jeg fant ut dette nå. Hun psykiateren, må ta seg en tur til psykiater og lære litt tror jeg.. For dette går ikke. Jeg kan virkelig ikke skjønne hva slags god effekt den kan ha?

Videre står det at selvmordstankene kommer etter ca. 2 uker på maxdose og blir sterkere etterhvert (dvs. ca. NÅ!) som også vil si: SE TIL HÆLVETTE OG KOM DEG AV DISSE FORBANNA PILLENE JEG ER VETTSKREMT!!! (og legg inn hun som ga meg dem på psykiatrisk avdeling)

 

Ja, jeg tenker nok det samme som deg.. Selvom det har skjedd med dem, så behøver det ikke skje med meg, men:

1. Når jeg er satt på en medisin som jeg skal gå på for å stabilisere meg for resten av livet for å ikke ta livet av meg eller havne i en dyp depresjon så bør ikke en av de værste bivirkningene være DEPRESJON og den burde hvertfall ikke vært ulovlig i USA, hvor alt er lov og du kan kjøpe alt mulig rare greier i butikken uten noe form for respept?

2. Nei, det har ikke skjedd.. enda, men hva om det skjer, hva om jeg plutselig får sånne tanker igjen? Hva da? Hva om det da er for sent?! Og jeg tror ikke det kommer til å skje på FHS og hvis det da gjør det på grunn av medisinene vil jo det være mega teit når de skal være med å fårebygge det! Jeg skal ikke dø enda, jeg skal leve til jeg er 90 og fortelle barnebarna mine alle de rare artige greiene vi fant på på FHS og årene etterpå <3 Jeg skal LEVE LIVET for å si det sånn!

 

Jeg har akkurat kommet opp på max dose og det står at det er da alt dette liksom skal begynne å komme (nei, vi er ikke ferdige ennå…). Tror ikke jeg har merka noe særlig til det. Jeg har jobbet mye med å fortrenge alle sånne tanker, så jeg legger ikke alltid merke til dem lenger, noe som er veldig deilig for meg og veldig dumt når jeg faktisk må svare legen på det. Har egentlig ikke merka noe særlig effekt i det hele tatt, utenom at de skaper lommeboka! Kanskje det er det som gjør folk så deppa? Og det er jo maxdosen som er dyrest også.

 

Videre står det at det vil vedvare og utvikle seg med tiden også gjør skribenten noe veldig morsomt! Han anbefaler alle som vurderer å starte på Topimax å holde seg unna depresjon! Reise bort, istedet for å bli deprimert. Haha, joda du! jeg hater til og med ordet! Fåkke gjort så mye med det, sorry ass..

 

Men så.. Forværres det hele med sånne merkelige ting som dette:

-Du vil finne deg selv konstant bekymret, som om du går å venter på noe og du vet ikke hva det er og du blir sint og aggressiv. Og her kommer enda et problem, for alle vet at jeg er en liten hissigpropp og disse medisinene skulle liksom hjelpe for det også..

-Lyder vil irritere deg mer, det er jo en ting som er vanlig og kan irritere alle..

-Plutselige ting som skjer kan få deg til å skrike (skrike, hva er det for noe??)

 

Jeg er hvertfall vettskremt! Og jeg har jo egentlig ikke merka noenting hverken den ene eller den andre veien? Tror jeg. Må vel bare snakke med legen i morgen og høre hva hun har å si. NEI! Ikke hun klin gærne som satt meg på dem!! Hun skal jeg aldri snakke med igjen. Tenk at jeg har trappet opp på disse helt på egenhånd, uten oppfølging fra noen. Grisefarlig spør du meg!

 

Jeg siterer: “Sadly, the drug is powerful enough to cause anything from a stroke, heart attach, to even instant death.”

 

Eller kanskje jeg ender opp sånn her:

 

Så var det sammendrag til deg som bare er litt interessert:

Det hele dreier seg om at jeg går på en medisin som man kan bli gal av! Den skal virke stemningsstabiliserende og holde meg unna depresjoner, men den har blitt ulovlig i USA fordi den har hatt så sterk effekt på så mange at de faktisk har blitt så deprimerte at de har begått/prøvd å begå selvmord av den!

Ellers kan den brukes som slankepille og det forklarer hvorfor jeg er blitt tynn som en strek.. Jeg skriver også at jeg mener hun som gav meg disse medisinene er gal i hue og bør undersøke mer hva hun gir meg. Dette er vel mer enn nok for deg å lese! Hvis det ble mer interessant nå, så kan du vel lese resten over? 🙂

 


Jeg sier bare en siste ting: I WANNA CELEBRATE AND LIVE MY LIFE!!!!!<3

Så, hva synes du om alt dette?? Spørsmål?

-God bedring a!

Veldig syk, eller bare veldig ekkel?

Æsj.. Vet du hva jeg fant?! På siden av senga mi finner jeg ut at det er festet en tyggis!! Det må jo ha vært fra rett før jeg ble lagt inn sist?? Hele tiden finner jeg ut at jeg må ha vært veldig fjern før den innleggelsen, for jeg gjorde sånne helt fjerne ting!! Haha, glad ingen trengte å ha noe med meg å gjøre da ass!! Og jeg er hvertfall glad jeg er friskere nå:P

Men feste tyggis på siden av senga.. Hva kan jeg ha tenkt??

Nastyyy!!!!

Det er viktig for meg å pressisere i ettertid at jeg antakelig var litt sykere enn jeg trodde da (som de to andre gangene) og at jeg skal være obs på dette i ettertid. Det er også viktig å si at jeg har fått riktige medisiner nå (håper jeg) og at jeg er mer stabil nå som livet mitt er betydelig mer stabilt. Det er jeg VELDIG glad for og jeg håper og tror jeg kan holde meg på beina dette året og i årene som kommer:) Weee!

Men serr…Tyggis på senga! ÆSJ!

-God bedring da:)

Teskjekjerringa

Var akkurat hos legen. Jeg er undervektig. Det er ikke gøy.. JEG SPISER JO MASSE!!!

Du vet det derre arket du får når du skal ta blodprøver, det var nesten fult av kryss på ting som skal testes! Antakelig er det medisinene som gjør at jeg raser ned i vekt. Jeg har nå gått ned nesten 15 kilo de siste 2 mnd. Og jeg tror jeg kommer til å ende opp som teskjekjerringa! Får jeg ikke lov å være litt frisk??

Han sa at hvis det fortsetter i dette tempoet med vekta, er det ikke mye igjen av meg om et par mndr. Det er egentlig ganske ekkelt! Men får håpe det ikke gjør det da. De må jo finne ut av det nå?

Fikk også beskjed om at det begynner å gå på organene, og det er ikke bra.. Det skal legen i Stavanger få ta seg av. Når jeg kommer tilbake på skolen skal det ligge et forklarende brev til meg der fra fastlegen som jeg kan ta med til *duturuduuu* Paradis Legesenter så de kan ta opp kampen mot organene. (Hvis ikke har jeg organdonasjonskort i lommeboka…).

Egentlig er det ikke noe morsomt. Jeg er litt redd.. Og det er ikke noe pent å være spiltynn!

-God bedring da

Får du ikke sove?

Jeg har gått til psykolog i mange mange år og hørt så utrolig mye rart om mye forskjellig og fått mange rare tips om masse rart. Men det rareste og kanskje beste tipset jeg har fått må være dette:

Når du skal sove og har mange tanker som surrer rundt i hodet samtig er det vanskelig å sove.. Se for det at du står på togstasjonen på perrongen, men at det ikke er du som skal ta toget, det er tankene dine! Lukk øynene og se for deg at du tømmer hodet ditt for tanker og fyller opp toget med dem. Så lukker dørene på toget seg og begynner å kjøre rolig ut fra perongen og laaangt av sted mens du bare står der og ser at tankene dine forsvinner med toget og hodet ditt er helt tomt. Det er så utrolig deilig!
Jeg kan jo ikke garantere at det funker for alle, men det funker for meg i mine verste tankekjør (hvertfall for kortere perioder), så hvorfor ikke gi det et forsøk?
-God bedring da:)

å å å å…. nei….

Det går stadig oppover, men stadig ned igjen også.. Skulle ønske at det bare var å knipse så ble alt bra! men neida. Så, når jeg tror at alt er på rett spor kommer det ting i veien og alt daler ned igjen. Og nå som jeg kanskje er på mitt svakeste, skal det så altfor lite til for å “knekke” meg også. Jeg som vanligvis er så sterk av meg. Det er ganske kjedelig å ha det sånn.

MEN, her er det jeg tror er dagens forklaring på det hele:
Jeg vil vel si at nå påvirkes formen min veldig mye av ytre ting. Som f.eks. at alt går i orden med penger og pakking (og ganske mye annet også som jeg ikke engang orker å begynne å skrive om, men som opptar mye hjernekapasitet).
Poenget er at det er de tingene som “styrer” mye av hvordan jeg har det. Nå som det bare er kaos i alt det der, har jeg det ikke så bra med meg selv. Da er det store spørsmålet; Hvordan jeg skal få det til å bli meg som styrer og la de tingene bare gå sin gang?
… Det må jeg nok tenke litt mer på.

Jeg tror jeg begynner å bli litt gal av alt dette her jeg? Haha!
Det må nevnes at flytting er en av tingene som bipolare barn kan slite ganske mye med. Men jeg skal jo flytte. Selvfølgelig, sier jeg ikke at siden noen sliter med det, så kan jeg ikke gjøre det. Men kanskje det er svaret?
Alt blir nok bedre når jeg får stabilisert meg der oppe:)
-God bedring, da hvertfall

Depresjoner vs. Manier

Dette er et innlegg om depresjoner og manier. Jeg skjønner hvis du ikke orker å lese, men det kan være litt spennende? Det går dessverre ikke ann å skrive et kort innlegg om det..

Jeg har begynt å tenke på en ting.. Fordi; når man har bipolar lidelse så har man svingninger. Man har noe som kalles manier også har man depresjoner. Maniene er da rake motsetningen av depresjonene. Det er mange måter å “være i en mani” på, men jeg tror at i mine maniske episoder er jeg veldig aktiv, og ikke sånn vanlig aktiv, men VELDIG aktiv. Har tusen ting å gjøre på en dag osv.

Et eksempel: På Blakstad ba behandleren min meg om å skrive to lister. Den ene var med alle de vonde tankene som loka rundt i hodet og plaget meg, den andre med alle de praktiske tingene som løp marraton. Listen med praktiske ting ble på to sider! Behandleren min sa at det var en liste over ting som jeg kunne jobbe med i et halvt år fremover. Det var en liste med ting jeg i mine (antakelig) maniske perioder gjør på to dager. Skjønner du poenget?
Ja, videre tenker jeg at flere ganger etter en hektisk periode (som da regnes som en mani i mitt tilfelle fordi jeg blir i en spesiell tilstand) kommer det en dyp depresjon. Og før denne innleggelsen og mine 5 dager i senga, mener jeg å huske at jeg kan ha hatt en manisk periode eller en veldig stressende tid som mange kunne kalt det. Dette er altså ikke første gangen det har skjedd.
Utfordringen min må være å kjenne igjen en mani når den kommer. For jeg merker ikke forskjell på meg selv og en mani, men jeg merker stor forskjell på meg selv og en depresjon. Jeg tror at jeg ikke merker forskjell på maniene og meg er fordi jeg er såpass aktiv fra før. Så når den først tar overhånd er det vanskelig å se det. Hmm…
Grunnen til at jeg skriver ganske uspesifisert, sånn jeg tror og jeg mener er fordi dette er sånne ting som jeg er på vei med å finne ut av. Hver enkelt reagerer forskjellig og må finne ut hvordan kroppen sin fungerer og reagerer på ulike typer situasjoner osv. Du skjønner sikkert hva jeg mener…
Altså er min nåværende konklusjon at: jeg kan være stabil i lange perioder, før det av en eller annen årsak som jeg ikke helt har funnet ut enna utvikles en mani i meg. Av erfaring kan manien vare fra 3 dager til 6 uker (eller mer, det vet jeg ikke?). Etter manien følger da en depresjon. Depresjonens styrke eller hva det kalles varierer da utifra maniens galskap. Skjønte? Haha, det var litt gøy å prøve å forklare! Men funka det??
Dette er jo nesten som å skrive min egen epikrise, bare på barnespråk.
Den onde depresjonen…

Og den altfor happy manien!
Var det noen som orka å lese?
I såfall; Kan dette høres logisk ut, eller er jeg helt på bærtur?

Freedoooom!

Idag skal jeg ut i frihet igjen og jeg tror det skal bli veldig godt. Skriver mer når jeg kommer hjem. Nå skal jeg pakke tingene mine og komme meg på hue og rævva ut herfra:p Neida, men jeg gleder meg hvertfall og kjenner meg klar til det!! Selvom jeg ikke her helt i mål enda. De har hjulpet meg så mye de kan her på Blakstad og nå må jeg klare resten selv. Og det skal jeg virkelig klare!! 🙂

Ønsk meg lykke til!!
-Pis æout!