Jeg har skrevet en del om åpenhet rundt psykisk helse tidligere. Det er faktisk en egen kategori her på bloggen, som du finnerHER.
I det siste har jeg fått flere henvendelser fra fine mennesker som selv ønsker å ta skrittet, å være åpen om sin egen psykiske helse. Derfor tenkte jeg å slenge ut noen tips for å gjøre veien til åpenhet litt enklere.
Jeg har blant annet skrevet disse innleggene om åpenhet tidligere:
Når jeg skriver dette, er det ut i fra egen erfaring. Situasjoner og problemstillinger er veldig individuelt og jeg har ikke fasiten. Hvordan DU ønsker å gå frem er selvfølgelig helt opp til deg, men jeg håper dette kan være litt til hjelp.
Tenk over:
Er jeg klar?
Hvem skal jeg snakke med først?
Hva ønsker jeg å dele? Hva vil jeg ikke gå inn på? Vær så konkret som mulig.
Er det greit at de du snakker med forteller dette til andre? Hvis ikke, kan det være lurt å si noe om det.
Jeg anbefaler at man diskuterer dette med et eventuell psykolog eller kanskje med en pårørende som kjenner til situasjonen. Det kan være godt å støtte seg til noen som allerede vet.
Det kan også være til god hjelp for deg å snakke om opplevelsen underveis og evaluere i ettertid hvordan det gikk.
// thegirlandthelion.tumblr.com
Vær så konkret og ærlig som mulig når du forklarer situasjonen din. Prøv å forklare så godt du kan, gjerne med eksempler.
Dersom det er tilfelle; si noe om hva du trenger fra dem du forteller det til. Er det noe du ønsker at de skal gjøre for at det blir lettere for deg å håndtere problemene?
// thegirlandthelion.tumblr.com
Si gjerne noe om at du får hjelp, hvis du får det. Det gjør at lytteren, i ettertid, kan være tryggere på din situasjon. Ofte forteller vi for å møte forståelse, ikke bekymring. Da er det viktig at vi selv fjerner bekymringen.
Dersom du forteller personen om situasjonen din for å få støtte til å skaffe profesjonell hjelp kan det være lurt å si akkurat det.
// thegirlandthelion.tumblr.com
Det høres kanskje teit ut, men for meg hjalp det å øve på det jeg ville si. Det tok meg en del forklaringer før jeg fikk helt dreisen på det. Jeg lærte mye av reaksjonene jeg fikk, blant annet.
Henvis gjerne til informasjonssider på nettet. Google kan (forhåpentligvis) gi deg fine nettsider med informasjon om din diagnose/problematikk. I tillegg skal helseinstansene ha gratis brosjyrer om de fleste diagnoser.
Jeg vet ikke om det er noen trøst, men jeg synes det verste ofte er innledningen. I starten kom det sjelden naturlig å snakke om. Da samtalen først var i gang, gikk det som regel bedre enn forventet.
Og lettelsen etterpå er ganske behagelig.
// thegirlandthelion.tumblr.com
Mitt viktigste tips er å ta opp temaet når du er i en god periode i livet ditt. I nedstemte/oppstemte perioder kan, hvertfall jeg, ha litt vansker med å ordlegge meg på riktig måte. Dette kan føre til misforståelser med dem jeg prater med.
(I noen situasjoner er det selvfølgelig nødvendig å ta det opp der og da, men det kan i de tilfellene også være bra å ta opp tråden igjen når du har det bedre med deg selv.)
// thegirlandthelion.tumblr.com
Var det noe nyttig informasjon her? Er det noe du ønsker å legge til, så gjør det gjerne i kommentarfeltet.
Jeg får endel spørsmål fra leserne mine, noe jeg setter veldig stor pris på. Noen spørsmål er, naturlig nok, mer spennende enn andre, og noen er aktuelle å poste her.
Enkelt og greit fordi jeg tror det kan være flere som lurer på det samme.
Denne gangen kom spørsmålene fra en jente som skulle skrive skoleoppgave, og jeg synes spørsmålene hennes var både aktuelle og interessante.
1. Undersøkelser viser at ungdommers psykiske helse stadig blir verre. Hva tror du kan være grunnen til dette?
Jeg tror noe av grunnen ligger i hvordan vi har det rundt oss, samfunnet. Vi har et generelt press på å prestere både i skole og jobbsammenheng.
I tillegg tror jeg kanskje ikke det er så stor økning som statistikkene viser – jeg tror betraktelig fler tør å be om hjelp idag enn tidligere og at det er en del av statistikken, det også.
2. Sosiale medier blir stadig mer utbredt blandt unge. Tror du sosiale medier som Facebook og Instagram kan skape et press på ungdom til å fremstå “perfekte”?
Ja, det tror jeg absolutt og jeg kjenner på det selv innimellom også! De gangene jeg ikke klarer å delta i sosiale sammenhenger, er det litt ekstra vondt å måtte se hvor fint alle har hatt det i helgen på Facebook og Instagram. Det minner meg veldig om alt jeg går glipp av.
Da blir det desto viktig for meg å ta vare på mine egne gode opplevelser og heller se på bildene jeg har tatt med mobilen min, enn å granske facebok. Da smiler jeg igjen.
Det skal også nevnes at de fleste jeg har snakket med, tenker det samme – at alle andre viser hvor bra de har det i sosiale medier, selvom det ikke nødvendigvis er så bra i virkeligheten.
3. Hva tror du er grunnen til at du fikk en psykisk lidelse?
Jeg hadde nok en medfødt sårbarhet for utvikling av Bipolar Lidelse og etter en ganske utfordrene oppvekst er det veldig logisk for meg at kroppen reagerte.
Jeg liker ikke å verken se tilbake på eller gå inn på akkurat hvorfor jeg utviklet denne diagnosen. Jeg har fått svar på det, og nå er utfordringen å kunne leve et stabilt liv med diagnosen og se fremover.
// blingme.tumblr.com
4. Hvorfor tror du det er så tabu å ha en psykisk lidelse?
Jeg tror det er tabu fordi det eksisterer så mye uvitenhet. Det er lett å dømme noe en ikke vet noe om. Det er derfor det er så viktig å snakke om og informere om psykisk helse.
Det ligger lang historie bak denne tabuen. Det er ikke så lenge siden folk ble lagt inn på mentalsykehus fordi de sov for mye eller pratet fælt på jobb. Det eksisterte heller ikke ulike diagnoser i like stor grad tidligere, som gjorde at de fleste gikk under tittlen “gal” eller “sinnsyk”.
Nå vet vi mye mer om hvordan hjernen fungerer og det er skapt et større skille mellom de ulike diagnosene.
Jeg tror også at vi er på en god vei mot mer åpenhet om psykisk helse, men vi har fortsatt en vei å gå.
// thegirlandthelion.tumblr.com
Mitt lille tips til andre som ønsker å fortelle om sin psykiske lidelse:
Dersom du kun informerer om en diagnose, kan det vært vanskelig for personen du snakker med å forstå hva du prøver å si. Det kan være lurt å forklare hva diagnosen innebærer også. Velg selv om du vil referere til ditt eget liv eller om du bare forklarer fakta rundt diagnosen.
– Sommerferien, som var veldig fin, selvom vi “bare” var i Norge. Vi var på hytteturer, i bursdager og sosialiserte oss mye. Vi flyttet ut av leid leilighet og fikk kjenne på en kort, økonomisk frihet ved å bo hjemme et par måneder.
– VG-oppslag og Radiointervju på P4
– Maria Mena konsert i november. Det var en sterk opplevelse som du kan lese mer om HER.
– Jeg startet å jobbe i kommunens vikarbyrå, avdeling barnehage og fikk flere gode opplevelser med barn.
// thegirlandthelion.tumblr.com
– Forestillingen Alene. Sammen som du kan lese om ved å TRYKKE HER.
– Alle foredragene jeg holdt. Høydepunktet av alle dem var nok det jeg holdt på Verdensdagen for Psykisk Helse. Les mer om det HER.
– Jeg gikk besseggen med SYKE magesmerter. Det har jeg skrevet om HER.
Det er to høydepunkter som ligger øverst på listen min.
1. At vi kjøpte vår egen leilighet i august!!
2. At jeg vant Årets Frivillighetspris i Asker Kommune. Les mer om det HER og HER
Høydepunktene er gode minner. Nedturene er historie, så de gidder jeg ikke gå inn på.
Takk 2013 for alle gode minner og for at du gjorde meg sterkere!
Etter fire laaaange uker er jeg endelig på ut-perm.
Det betyr at jeg er hjemme over en lengre periode (nesten en uke), mens jeg fortsatt har rommet mitt der jeg har vært innlagt. Hvis dette ikke skulle gå så bra som planlagt, kan jeg dra tilbake. MEN, hvis det går bra å være hjemme, så skrives jeg ut på tirsdag og er offisielt ute i det fri igjen.
Når jeg er så syk at jeg må legges inn har jeg stort sett sluttet å ha kontakt med omverden. Jeg ligger bare å stirrer i veggen og gråter. Hjernen er så full av destruktive tanker, og alt er bare kaos. Så kaos at jeg ikke orker å snakke.
Det som ofte er vanskeligst med å bli skrevet ut er at alle tror jeg er frisk igjen. Det stemmer ikke helt. Jeg er friskere og jeg er mer stabil. Jeg snakker, er utenfor døren og kan smile. Jeg klarer å ikke tenke negativt absolutt hele tiden, men jeg er fortsatt deprimert. Bare ikke så deprimert at jeg trenger å være innlagt.
// blingme.tumlr.com
Innleggelsen er bare for å dra meg opp fra dypet og få meg opp og gå igjen. Jeg tar fortsatt lett til tårene, men nå er det på tide å gå de siste bakkene selv. Det er fortsatt en del skritt å ta før jeg kan forvente det samme av meg selv som jeg “vanligvis” gjør, men jeg er på vei.
// blingme.tumblr.com
Det værste med å være deprimert tror jeg er følelsen av å ikke være meg selv. Mange av depresjonssymptomene er (naturlig nok) veldig lite typisk meg. Det er symptomer jeg vet at forsvinner, men de kan ikke forsvinne fort nok! Alle tegn på friske-Nina er derfor gode tegn.
Sosialt sett klarer jeg å kose meg litt når jeg er sammen med mine nærmeste, der jeg er trygg. Det føles bra å kunne le litt og kjenne glimt av friske-Nina. Det er tiden etter sosialiseringen som er utfordrene. “Har jeg sagt noe dumt?” “Hva tenker de om meg nå?” osv. Veldig lite “typisk-Nina-tenkning”. Disse tankene gjør også at det er vanskeligere å hoppe ut i sosiale aktiviteter, noe jeg vanligvis gjør uten å blunke.
// blingme.tumblr.com
Det er ikke bare de rundt meg som setter krav til meg. Jeg setter krav til meg selv også. Krav jeg alltid øver på å senke.
Min største utfordring nå er å komme inn i dagliglivet igjen. Hverdagen. Finne en balanse mellom aktiviteter og hvile. Aktiviteter (som trening, jobb, hobbyer osv.) er også verdens beste medisin, mener jeg. Å føle meg nyttig og bli verdsatt er to viktige ingredienser på veien mot bedring. Og hovedingrediensen er mestringsfølelse! (TRYKK HER for å lese mer om det)
Akkurat nå føles det langt unna, men babysteps er et ord jeg har hørt før. Heldigvis har jeg også litt trening i balanse, så jeg er ikke bekymra. Jeg må bare være bevisst.
Mitt hovedmål er alltid å ha færrest mulig innleggelsesdøgn. Det var et ganske stort tilbakesteg å være innlagt i 4 uker, selvom det, realistisk sett, ikke er lenge.
Jeg er ikke helt klar for å dele noe fra livet mitt med dere enda. I mellomtiden tenkte jeg at dere kanskje ville ha noen tips til nye serier å se på.
Etter å ha skrevet hele den listen her så kom jeg plutselig på at jeg allerede har skrevet en liste til dere tidligere. Ironisk nok hadde jeg også da vært innlagt. Den inneholder noen av de samme som i denne listen. Det er noen nye i denne listen og noen gamle i den forrige. Den forrige listen finner dere ved å TRYKKE HER.
Jeg vet ikke om alle seriene går under kategorien drama eller komedie, men det er de eneste jeg får til å passe. Og jeg må innrømme at jeg måtte google de fleste navnene på hovedrollene. Jeg er skikkelig dårlig på kjendisnavn. Husk at dette er min mening og beskrivelse av serien. Jeg kan ta feil når jeg skriver jenteserie eller jente/gutt.
90210
Drama. Typisk jenteserie.
Vennegjeng som vi følger gjennom det meste man kan oppleve (og aldri oppleve) i livet og utfordringer ved å være ungdom.
Awkward
Komedie. Typisk jenteserie.
Hovedrolle: Ashley Rickards
Klein og morsom serie om en jente som klarer å gjøre livet kleint. En jentetrio som tar oss gjennom sine gutteproblemer.
Better With You
Komedie. Jente/gutt
Om en mor og to døtre (med sine menn) som egentlig er alt for mye sammen og opplever mye rart. Er kun ensesong. Verdt å se.
Californication
Komedie/drama. De sier det er typisk gutt, men jeg elsket den!
Hovedroller: David Duchovny, Natascha McElhone og Madeleine Martin
Om et par som egentlig er ment for hverandre, men hovedrollen (mannen) roter det alltid til og lever et ganske egoistisk liv. Han tenker ikke så mye på konsekvensene.
Cougar Town
Komedie. Jente/gutt
Hovedrolle: Courteney Cox (Monica i Friends)
Om en vennegjeng/nabogjeng som henger sammen hele tiden og drikker vin og prater shit.
Frustrerte Fruer
Drama. Jente/gutt
Sykt spennende. En jentegjeng som bor i samme gate og jeg tror nesten de har opplevd alt som kan oppleves i livet. Utallige drap, ran, brann, eksplosjoner, konkurs, skilsmisser++++. Alle har vel hørt om Frustrerte Fruer?
Girls
Litt sær komedie. Typisk jenteserie
Hovedrolle: Lena Dunham
Om hovedrollen Hannah som blir kastet ut av barnehjemmet og skal klare seg på egenhånd. Ønsker å bli forfatter. Vi møter venninner og kjærester. Denne serien er unik fordi den ikke handler om perfekte, tynne jenter som lever et lett liv, men heller det motsatte.
Glee
Musikalkomedie. Typisk jenteserie
Hovedroller: Lea Michele, Cory Monteith, Matthew Morrison, med flere
De jenter som ikke har sett Glee bør ha en veldig god unnskyldning. Livet på High School. Vi følger den mest nerdete klubben på skolen. Koret. Kjærlighet, krangler, mobbing, bitching og mange tankevekkere.
Go On
Komedie. Gutt/jente
Hovedrolle: Matthew Perry (Chandler i Friends)
Handler om en enkemann som blir tvunget til å gå i gruppeterapi for sin sorg og hater det. Alle i gruppen er rare, typiske «gærninger» som gjør serien morsom.
How I Met Your Mother
Komedie. Jente/gutt
Hovedroller: Jason Segel, Neil Patrick Harris, med fler
En veldig kjent serie som bør være obligatorisk å se. En voksen vennegjeng som bruker mye tid i en pub og forteller historier og går igjennom livet sammen.
Happy Endings
Komedie. Jente/gutt
En voksen vennegjeng som gjør masse gøy. Litt samme konsept som How I Met Your Mother.
Hart Of Dixie
Dramakomedie. Jenteserie
Hovedrolle: Rachel Bilson
Om en typisk New York-jente som nettopp er ferdig med legestudier og flytter til en øde, liten landsby hvor hun blir hatet for sin fisefine attitude. Hun lærer etterhvert sine knep for å overleve der, fordi hun trenger lege-praksisen hun får der.
Make It or Break It
Dramaish. Jenteserie
Hovedroller: Ayla Kell, Josie Loren, Cassandra Scerbo
Om en ung turnjentegjeng som drømmer om å delta i OL. De jobber hardt og når mål. Så får vi selvfølgelig en del drama, utspekulerthet og forelskelser. Turntriks og utvikling gjør det spennende, selvom jeg ikke var spesielt interessert i turn.
Modern Family
Komedie. Jente/gutt
Hovedroller: Sofia Vergara, Julie Bowen, Ed O´Neill med flere
Om en stor familie delt i tre familier som lever sine liv. Et homsepar, et par med tre barn og far med ny, ung kone og hennes ene barn. De havner i de morsomste situasjoner og mange kan nok rellatere seg til hverdagskrisene i familien.
Malibu Country
Komedie. Jenteserie
Hovedrolle: Reba McEntire
Om Reba som flytter inn i x-mannens hus ved stranden. Med sin mor og sine to barn. Hun prøver å få sangkarrieren tilbake mens hun prøver å holde i oppdragelsen til sine tenåringer.
New Girl
Komedie. Jente/gutt
Hovedrolle: Zooey Deschanel
Hovedrollen flytter inn i et guttekollektiv med voksne menn som er veldig barnslige for sin alder, men som også er bestevenner.
Orange Is The New Black
Drama. Jente/gutt
Hovedroller: Taylor Schilling, Jason Biggs og Laura Prepon
(I første episode virket det som en skikkelig jenteserie, men det gikk fort over.) Hovedrollen er på vei til å gifte seg før hun havner i fengsel. Vi møter gjenger, holdninger og intriger. Veldig spennende serie!
Pregnant In Heels
Reality. Jenteserie.
Vi får være med Rosie Pope, som eier sin egen «babysalong», ut på ulike oppdrag til gravide kvinner i høyhelte sko. Disse kvinnene har overraskende oppgaver til Rosie, som skal hjelpe dem å gjøre seg klare til babyen deres kommer. Vi møter alt fra navnevalg til siste-liten-bryllup og valg av barnepike. Noen mer klare for baby enn andre og noen mer gærne enn andre, men de fleste har en ganske skarp attitude.
Revenge
Drama. Jente/gutt
Hovedroller: Emily VanCamp, Gabriel Mann, Nick Wechsler, Joshua Bowman med flere
Hovedrollen planlegger hevn på alle som var involvert i drapet på hennes far. Hun setter oss på pinebenken av spenning og overrasker stadig med smarte konklusjoner. Hun planlegger å straffe dem en etter en og har en masterplan!
Suburgatory
Komedie. Jenteserie
Hovedroller: Jeremy Sisto og Jane Levy med flere
Om en far og en datter som flytter fra byen til landet og til en liten koselig landsby som de prøver å justere seg til.
The Carrie Diaries
Komedie. Jenteserie
Hovedrolle: AnnaSophia Robb
Dette er den unge Carrie fra Sex and the City. Hennes ungdomstid og starten på hennes karriere. Gutter, drama og ungdomsproblemer underholder hvertfall meg.
The Lying Game
Drama. Jenteserie
Hovedroller: Alexandra Chando, Blair Redford med flere
Tvillinger skilt ved fødsel til ulike fosterfamilier. Den ene rik og den andre fattig. De bytter liv for å finne ut hvem moren deres er og selvfølgelig får vi guttedrama og jentesnakk med på kjøpet.
The Mindy Project
Komedie. Jenteserie
Hovedrolle: Mindy Kaling
Om Mindy som jobber på et sykehus/legesenter. Heldigvis handler det ikke noe om praksisen, men om dem som jobber der og Mindys kjærlighetsliv som ofte er ganske kleint og komisk, akkurat som Mindy selv.
Nevner også: Sex And The City, Friends og Two and a half Men
Mine favoritter:
Californication
Hart Of Dixie
Modern Family
Orange is the New Black
Revenge
The Lying Game
The Mindy Project
SIDEREEL
Min egen liste med min egen oversikt
Tusenvis av nye tips. Du kan bla nedover og søke og lete.
Kalender på når det kommer nye episoder av seriene jeg følger. Får også varsel direkte på mobilen når de vises i USA.
Vi tilslutt anbefale dere denne appen Sidereel. Der kan du lage din egen liste med serier du følger, få beskjed når det kommer ut en ny episode, holde oversikt over hvilke episoder i sesongen du har sett og lete etter nye serier å se på.
Bare stikker hodet innom for å informere om søkemotoren min her på bloggen. Den finner du i høyre kolonne under teksten om meg og der kan du lett søke deg gjennom bloggen min!
Skriv inn ord du ønsker å lese om og trykk på søk, så får du en liste på Google med alle innleggene som er skrevet med det ordet.
Jeg prøver å være med venner og sitte minst mulig foran pc-skjermen. Derfor leser jeg også en bok. Det gjør jeg ca. en gang i året. I november/desember.
Det er ikke det at jeg hater julen helt intenst. Den har noen gode og koselige sider også. Men det er mørkt ute hele tiden og kaldt. Jeg liker ikke kulda.
Vær gode mot hverandre i julen. Ha tålmodighet. Skrives plutselig!
Hvert år, på den lørdagen som faller nærmest den internasjonale Frivillighetsdagen 5. desember, deles Frivillighetsprisen ut til en initiativrik person, lokal forening eller en gruppe som har gjort en bemerkelsesverdig innsats for samfunnet rundt seg, med frivillig innsats, engasjement og pågangsmot til beste for den enkelte og/eller samfunnet.
Frivillighetens bredde og mangfold, både med tanke på organisasjonsform, tematikk, alder og kultur, skal over tid gjenspeiles i et tilsvarende mangfold blandt prisens vinnere.
Prisen skal synliggjøre frivillighetens verdi gjennom å løfte fram gode eksempler på resultater av frivillig innsats. Asker kommune sender sin vinner inn som kandidat til nasjonal frivillighetspris det påfølgende året.
// weheartit.com/entry/79793861
Så tenkte jeg at dere skulle få lese nominasjonsteksten som Thea skrev til Juryen. Den er så utrolig fin og rørende!
Kjære Jury,
Jeg ønsker med dette å nominere Nina Emilie Ørbech til Årets Frivilligpris. Nina er en 23 år gammel jente fra Heggedal som 19 år gammel fikk diagnosen bipolar lidelse. Siden den gang har hun, i tillegg til å jobbe hardt med sin egen psykiske helse, stått på for åpenhet og debatt rundt psykisk helse med et særlig fokus på barn og unge.
Nina har blogget om sykdommen sin på www.tankekjor.blogg.no. På bloggen forteller hun åpent og ærlig om hverdagen som psykisk syk, og kommer med tips og råd til folk i samme situasjon. Hun er ærlig, men hun gjør seg aldri til et offer. Hun søker løsninger, og bruker sine erfaringer med helsevesen og sykdom for å kunne hjelpe andre. Nina velger en veldig atypisk retning for både bloggere og ander opplysningskilder for psykisk sykdom, gjennom innlegg som for eksempel dette: http://tankekjor.blogg.no/1375862725_er_det_s_smart__drikk.html hvor hun skriver om å drikke alkohol i forhold til psykiske lidelser, og dette: http://tankekjor.blogg.no/1375538851_mestringsflelse.html hvor hun skriver om å oppleve mestring i en hverdag som kan virke vanskelig og håndtere. Gjennom bloggen får man et annet bilde på psykisk syke; en herlig og aktiv jente som greier det hun vil, utfordringer til tross. Hun gjør psykiske sykdommer mindre skummelt, rett og slett. Hun har også satt av mye tid til å svare en del barn og unge som kontakter henne på mail. I løpet av 2013 har hun vært en enorm støttespiller for rundt 50 andre unge mennesker som har hatt vanskeligheter. Det fineste med måten hun gjør dette på er at hun går aldri ut over sin rolle som støttespiller: Hun er flink til å understreke at hun ikke er profesjonell, men bruker heller sin erfaring med helsesystemet til å gi pekepinner på hvor man kan søke og finne hjelp.
Med utgangspunkt i bloggen har Nina også skrevet en bok som har vært til salgs i forskjellige lokale bokhandlere, og på under to år har hun greid og selge 400 eksemplarer. Med det har hun altså nådd ut til 400, om ikke mer, mennesker med sin åpenhet og undring rundt et meget viktig og fortsatt tabulagt tema.
I tillegg til å være engasjert på en større basis har Nina også et stort og bankende hjerte for lokalmiljøet i Asker kommune. Hun har de siste tre årene hatt årlige forestillinger i Asker kulturhus hvor hun hvert år engasjerer rundt 30 barn og unge fra 11-25 år i store oppsetninger med dans, musikk og drama. De tar opp viktige tema som menneskehandel, schizofreni og bulimi, og Nina har regissert og skrevet manus til alle forestillingene. I 2011 hadde de ca. 300 besøkende, med samme antall i 2012 og i 2013 greide hun å engasjere lokale skoleklasser, og fikk med dette budskapet ut til ca. 600 mennesker. Dette arbeidet strekker seg også utenfor informasjonsarbeid, da det gir unge mennesker en mulighet til å utvikle seg og lære nye ting i et trygt miljø. Nina er ikke redd for å gi ansvar og bygge opp menneskene rundt seg, samtidig som hun legger enorme ressurser inn i disse forestillingene. Hun har en enorm fortellerglede og forståelse for formidling, og hun vet å bruke hele seg i prosjektene hun involverer seg i. Overskuddet av forestillingene har også gått til veldedige formål, som for eksempel Varmestua i Asker.
Nina har også holdt en rekke foredrag, blant annet for ungdomsskoler i Asker, sykepleierstudenter og i Asker kulturhus på verdensdagen for psykisk helse i oktober. Dette var et gratis arrangement åpent for alle, og det kom rundt 60 besøkende for å høre Nina dele sine erfaringer. Hun er også resursteamkoordinator for Bipolarforeningen Norge hvor hun jobber frivillig med å arrangere foredrag med forskjellige aktører om åpenhet rundt psykisk helse rundt om i Norge.
Jeg mener Nina Emilie Ørbech fortjener årets frivillighetspris for det utrettelige arbeidet hun gjør med åpenhet om psykisk helse og den enorme innsatsen hun legger inn i nærmiljøet og menneskene rundt seg. Nina er et arbeidsjern uten like, og en av de tøffeste jentene jeg noen gang har vært så heldig å få møte. Hun gjør et helt uvurderlig arbeid for åpenhet om psykisk helse, både i kommunen og på en større skala, og dette fortjener virkelig en annerkjennelse!
Mitt navn er Thea …, og jeg er en venninne av Nina som har fulgt henne gjennom disse årene med opptur og nedturer. Jeg ser hvor mye glede og kunnskap hun sprer til alle menneskene rundt seg, og hvor mye godt hun tilføyer debatten rundt norsk psykiatri.
